Da Josefine kom i fosterhjem

Jeg heter Josefine, og er ni år. Nå har jeg det godt. For nå vet jeg at mange mennesker er glad i meg. Det visste jeg ikke før. Før trodde jeg at jeg ikke var snill nok til at noen kunne bli glad i meg. Det tror jeg ikke nå lenger – bare hvis jeg er ordentlig lei meg, eller har vært litt umulig, for da er det så lett å glemme det. Det tror jeg nå, er at det går an å være både trist og glad for noe på samme tid…